25. april 2008  |  Fagfokus
Behovet for bærbar musikk
Hvorfor er det så mange som tar med seg musikken sin ut i gata, på T-banen, bussen og på jobben? Hva ligger bak det tilsynelatende behovet for å lytte til musikk til enhver tid, på ethvert sted?
 

 
ENERGI: Mange bruker musikk aktivt for å oppnå et bestemt energinivå, enten for å roe seg ned, eller for å få mer energi. Ved å konsentrere seg om musikken, lar lytteren seg påvirke av den energien hun opplever i musikken, enten den er beroligende eller l
I et mylder av inntrykk kan det virke viktigere enn noensinne å oppleve en form for kontroll over seg selv og sine omgivelser. I vår hektiske hverdag synes det også viktig for mennesker å ha en klar oppfatning av hvem man er. Musikk kan være et hjelpemiddel i denne prosessen. Det kan se ut som om urbane innbyggere har behov for å skape grenser rundt seg selv, og å opprettholde en følelse av identitet i det som kan oppleves som kalde og følelsesløse omgivelser. En kvinne (24 år) forteller at hun lytter til musikk som gjør at hun føler seg tryggere på seg selv:
– I hvert fall i Oslo, som er så identitetløs som det går an å bli, hvor man bare føler seg som én i den store mengden.

Gammelt nytt
Behovet for portabel musikk er ikke nytt. Sony Corporation lanserte den første lommeradioen allerede i 1957 og lanserte deretter den første private, bærbare musikkspilleren i 1979. Allerede i 1974 brukte sosiologen Raymond Williams uttrykket «mobile privatisation» for å beskrive fenomenet med at mennesker skapte teknologiske «bobler» rundt seg selv og på den måten isolerte seg fra menneskelige interaksjoner. Dette tar den engelske sosiologen Michael Bull nå et skritt videre i sin forskning på bruk av personlige stereoer og iPod. Er behovet for privat musikk større i dag enn det var for 30 år siden? Bull mener at bærbar og personlig musikk gir brukeren kontroll over seg selv og sitt miljø, noe som kan virke som et moderne behov.

Kognitiv kontroll
Det kan altså se ut til at en bevisst eller ubevisst opplevelse av kontroll er en av grunnene til at mange nå velger å bruke mp3-spillere. Mp3-brukerne kan oppnå kontroll over seg selv og sine tanker, eller såkalt kognitiv kontroll, blant annet ved å bruke musikken som stemningsregulator. Ved å konsentrere seg om musikken istedenfor omgivelsene, lar de seg omslutte av den stemningen som er i musikken. Når lydene fra omgivelsene stenges ute ved hjelp av den personlige musikken, skapes et rom der brukerens egne tanker kan ta plass. På den måten kan brukeren rette oppmerksomheten innad i seg selv og på sin egen sinnstilstand.

Bull mener at den private musikken hjelper brukeren til å mestre vanskelige emosjonelle opplevelser i situasjoner der de ellers ville følt seg sårbare eller alene. Musikken på mp3-spilleren kan også fungere som en distraksjon i de tilfellene der brukeren ønsker å stenge ute bestemte tanker. Musikken kan dessuten styre tanker i en ønsket retning. Den personlige musikken betyr noe bestemt for lytteren og kan framkalle spesifikke tanker som har sammenheng med lytterens personlige historie.

Et privat rom
I Musikk-Kultur nummer 12-2007 skrev jeg om sammenhengen mellom musikksmak og identitet. Det kan se ut som om musikken på mp3-spilleren er mer personlig for brukeren enn annen musikk og dermed kan få en tettere forbindelse til brukerens personlige identitet. Å lytte til musikk på en mp3-spiller blir en privat lytteopplevelse, der det kan oppstå en intim forbindelse mellom lytteren og musikken. Lytteren trenger ikke å ta hensyn til andres inntrykk av musikken, men kan gå inn i en «privat sfære» eller et privat rom og avgrense seg fra omverden. Musikken skaper grenser rundt dette indre rommet og fyller det samtidig med innhold. Å lytte til musikk på denne måten, synes også å bidra til en mer direkte og nær forbindelse mellom musikken og vår identitetsdannelse. Slik kan vi opprettholde og forsterke en følelse av hvem vi er, noe som kan oppleves som en trygghet blant ukjente mennesker eller i ukjente omgivelser.

Energi ut av alle porene
Mange bruker musikk for å forandre eller forsterke humøret de er i.
– Humøret blir som oftest bedre, forteller en kvinne (25 år) om å lytte til musikk. Musikken kan imidlertid også brukes for å opprettholde eller forsterke den stemningen man er i. En mann (23 år) forteller at han hører på depressiv musikk når han er lei, og forsterker på den måten den dystre stemningen han er i.

Musikken kan dessuten brukes for å lufte ut aggresjon og gi utløp for dårlig humør. En kvinne (29 år) forteller:
– Jeg har en sint sang også, og det er bare helt fantastisk. Det går energi ut av alle porene mine når jeg hører på den mens jeg går nedover gata.
Mange bruker musikk aktivt for å oppnå et bestemt energinivå, enten for å roe seg ned, eller for å få mer energi. Ved å konsentrere seg om musikken, lar lytteren seg påvirke av den energien hun opplever i musikken, enten den er beroligende eller livlig og «oppløftende».
– Musikken «tilfører god energi», mener en kvinne (26 år)

Profesjonelle ­musikere
Unge mennesker bruker gjerne musikk for å konsentrere seg når de jobber eller studerer. Musikken stenger inntrykk fra omverden ute, og skaper rom for brukeren til å konsentrere seg om den oppgaven hun holder på med. Musikken bidrar til konsentrasjon, fordi den strukturerer det soniske miljøet og gjør at lytteren ikke blir distrahert av omgivelsene.

I 2006 brukte hver femte arbeidstaker i Storbritannia mp3-spillere på jobb. I USA brukte én av fem i aldersgruppen 50-64 år musikk til arbeidet. Annenhver lønnsmottaker i alderen 25-29 år lyttet til musikk mens de jobbet, og hele ni av ti i yngre aldersgrupper. I åpne kontorlandskap kan musikken fungere som en usynlig dør, en måte å distansere seg fra kollegaene og stenge ute unødige forstyrrelser.

For mange profesjonelle musikere er det imidlertid utenkelig å bruke musikk som bakgrunn for noe annet. Det er heller ikke all musikk som øker konsentrasjonen hos lytteren. De fleste velger da musikk de kjenner fra før, og gjerne musikk uten tekst, for den krever ikke så mye oppmerksomhet fra lytteren.

Sosial kontroll
Gjennom bruk av mp3-spillere får brukeren muligheten til å kontrollere interaksjonen med andre mennesker. Det er dette Bull kaller for sosial kontroll. Brukeren kan stenge seg inne med sin private musikk og kan dermed unngå å forholde seg til andre. Hun kan for eksempel velge ikke å hilse på bekjente når hun bruker mp3-spilleren.
– Det gjør at jeg ikke trenger å forholde meg til omverden. Jeg må ikke hilse på folk, jeg må ikke høre hva andre snakker om på gata. Det er ålreit, forteller en kvinne (26 år).

Ved hjelp av mp3-spiller kan brukeren kontrollere kontakten og kommunikasjonen med andre, både verbal- og ikkeverbal kommunikasjon. Flere beskriver opplevelsen av å observere andre mens man lytter til sin private musikk som å se uten å bli sett. Det blir en måte å unngå det gjensidige blikket, som ellers kan oppleves som ubehagelig på buss og T-bane.

Psykisk distanse
I urbane omgivelser har vi ofte fremmede mennesker tett innpå oss. På trikk og buss er det gjerne trengsel, og vi blir tvunget til å være fysisk nær ukjente mennesker. For å unngå ubehaget dette kan medføre, lager vi en psykisk distanse til menneskene rundt oss. Brukere av mp3-spillere trekker seg ofte inn i seg selv og er derfor ikke alltid psykisk til stede i omverden.

Mp3-spilleren gir også brukeren muligheten til å kontrollere sine lydomgivelser ved å overdøve lydene fra omverden med sin private musikk. Dette gir brukeren en slags estetisk kontroll over omgivelsene. Brukerne kan trekke seg vekk fra det de opplever som stressende omgivelser eller irriterende samtaler, og dermed føle seg mindre sårbare.

Filmatiske opplevelser
Musikken på mp3-spilleren gir brukeren muligheten til å oppleve omgivelsene på nye og andre måter. For hvordan man opplever omgivelsene, er i stor grad forbundet med hva man hører. Ved å stenge ute lydene fra omverden kan brukeren tillegge den meningen hun selv ønsker i det hun ser. Hun hører ikke hva folk snakker om, og kan derfor selv forestille seg hva som er forbindelsen mellom dem. Brukere av mp3-spillere kan på den måten velge å være skuespiller, tilskuer eller regissør i sin fantasiutgave av omgivelsene.

Musikken påvirker også følelsene og stemningen hos lytteren, noe som igjen kan påvirke hvordan resten av omgivelsene blir oppfattet. Sansene våre har en gjensidig påvirkning på hverandre, og kan ikke uten videre skilles fra hverandre. Som Kyrre Tromm Lindvig skrev i Musikk-Kultur 8-9/2007: «Vi ser hva vi hører og omvendt.» Det er dette den franske filmskaperen Michel Chion kaller added value: Det vi hører påvirker og endrer det vi ser, på samme måte som det vi ser har en betydning for hva og hvordan vi hører. Når man lytter til personlig musikk mens man beveger seg i byen, kan denne musikken fungere som en slags filmmusikk – et akkompagnement til våre opplevelser. Musikken kan med andre ord forme våre inntrykk og vår opplevelse av omgivelsene.

Det moderne samfunn
Måten vi lytter til og bruker musikk, kan altså henge sammen med andre faktorer som preger det samfunnet vi er en del av. For bare rundt 30 år siden var tempoet i samfunnet roligere, påpeker sangpedagog og skribent Bjørg Solsvik Åvitsland. Blant annet var kravet til effektivitet mindre.
– Den mangelen på kontroll med visse sider av tilværelsen som mange av oss føler, er reell, hevder Anthony Giddens.
En av informantene til Bull forteller at hun lengter etter kontroll og ro og fred, og at iPoden har gitt henne noe av kontrollen tilbake.

Mp3-brukeren skaper ofte sitt eget univers og blir dermed mindre sårbar, fordi hun ved hjelp av musikken kan trekke seg vekk fra omverden. Musikken representerer noe som er privat og intimt, og styrker ofte brukerens selvtillit og forsterker hennes følelse av identitet. Men vi må ikke overse musikkens egenverdi. Mange vil nok oppgi at de bruker mp3-spillere ganske enkelt fordi de liker å høre på musikk.


Marie Strand Skånland
har mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. I masteroppgaven undersøkte hun på hvilken måte musikk blir integrert i hverdagen til brukere av mp3-spillere. Informantene i denne artikkelen ble intervjuet i forbindelse med masterprosjektet. Skånland har tidligere skrevet for Musikk-Kultur, Ballade.no og gratismagasinet Skum.

Relevant litteratur
Bull, Michael (2000): Sounding Out the City: Personal Stereos and the Management of Everyday Life, New York: Berg Publishers

Bull, Michael (2007): Sound moves: iPod Culture and the Urban Experience, London/New York: Routledge

Chion, Michael (1994): Audio-Vision. Sound on Screen, New York: Columbia University Press

DeNora, Tia (2000): Music in Everyday Life, Cambridge: Cambridge University Press

Giddens, Anthony (1997): Modernitetens konsekvenser, oversatt av Are Eriksen, Oslo: Pax Forlag

Sloboda, John (2005): Exploring the Musical Mind: Cognition, Emotion, Ability, Function, New York: Oxford University Press

Sloboda, John A. og O’Neill, Susan A. (2001): «Emotions in Everyday Listening to Music» i P.N Juslin og J.A. Sloboda (red.), Music and Emotion: Theory and research, ss. 415-429, New York: Oxford University Press

Skånland, Marie S. (2007): Soundescape: En studie av hvordan musikk blir integrert i hverdagen til brukere av mp3-spillere, masteroppgave, Universitetet i Oslo

Thibaud, Jean-Paul (2003): «The Sonic Composition of the City» i M. Bull og L. Back (red.), The Auditory Culture Reader, ss. 329-341, Berg Publishers, New York.
 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk
 
 
Siste Nyheter

 
Siste Bøker & Noter