 |
| |
|
| 1. desember 2008 | Musikkteknologi |
| Hvilken pickup skal jeg velge? |
| – Kontrabasslyd er avhengig av mange faktorer som påvirker hverandre, men det begynner med anslaget, sier Bjørn Kjellemyr, der han konsentrert demonstrerer en Wilson-pickup for Bjørn Holm. Vi lar tre bassister guide oss i jungelen av bassmikrofoner. |
| |
Tekst: Even Finsrud
Foto: Even Finsrud
|
|
| |
 |
|
SÅ FINT: Bjørn Kjellemyr demonstrerer Wilson K4. – Det låter fint også når du kjører ampen flatt, sier Bjørn Holm.
|
|
|
|
forsterke lyden fra et instrument er alltid en utfordring, det være seg akustisk eller elektronisk. Klangen i et instrument er sammensatt av mange faktorer som påvirker hverandre. Spesielt gjelder dette instrumenter med resonanskasse. Musikk-Kultur ville foreta et lite dypdykk i de forskjellige kontrabassystemene som foreligger. Vi oppdaget snart at her holder det ikke med froskemannsdrakt. Slikt krever både dykkerklokke og vernesko! Og vi måtte gjøre noen valg.
BJØRNER I BASSBUTIKKEN
Vi tok med oss to bjørner, Bjørn Kjellemyr og Bjørn Holm, til musiker Helge Ellingsens butikk og verksted Bassanova, på Rodeløkka. Bjørn Kjellemyr er en av norsk jazz’ store profiler, som var med på å definere ECM-soundet på 70- og 80-tallet. Bjørn Holm spiller med mange av de mest profilerte innen blues, country og folk, blant dem Odd Nordstoga, Vidar Busk og Elias Akselsen.
Systemene vi har sett på er Wilson K4, Schertler STAT-B, The Realist og Shadow SH 950. Alt ble spilt gjennom en AER Basic Performer.
Bjørn Holm
SCHERTLER
– Du har et jerngrep på den bassen, sier Kjellemyr til Holm. – Man får trening etter mange år med høye gitarer og trommer, ler Holm.
Det er sveitsiske Schertler som blir testet, og bassen som blir brukt er Holms egen tsjekkiske Dvorák med tarmstrenger. Mikrofonene er montert under stolvingene, og i likhet med alle pickupsystemer av piezotypen, så er plasseringen alfa og omega.
– Denne har jeg brukt i flere år. Jeg kan spille meget høyt uten feedback, og det er viktig, sier Bjørn Holm.
– Og den har god bunn, og så er bassen så deilig å spille på, skyter Kjellemyr inn.
– De fleste produsenter av slike pickuper, har enten en brosjyre eller et nettsted hvor monteringen er forklart i detalj. Det er lagt opp til at alle skal kunne montere selv, men det er ikke alltid like lett som det ser ut til, sier Helge Ellingsen.
OPPSETT AV BASS
Som nevnt er det mange faktorer som jobber sammen for å danne basslyden.
– Gjennom 60- og 70-tallet skulle kontrabassen ha mer og mer «sustain», forteller Bjørn Kjellemyr.
Det var særlig den skandinaviske skolen med Niels-Henning Ørsted Pedersen og senere Arild Andersen som gikk i bresjen for dette. Bassene ble lettere å spille på, men man mistet også mye akustisk volum. Følgelig ble det enda viktigere med gode pickupsystemer.
I senere år har denne trenden fått en sunn motreaksjon ved at sounden til musikere som Ray Brown og Ron Carter, med et kortere og mer markant anslag, har fått en renessanse. Lyden skyldes mer bruk av tarmstrenger, eller stålstrenger med myk kjerne, at strengene ligger litt høyere, samt bruk av pickuper som dyrker fram dette lydidealet.
– Et anslag på en kontrabass er ikke like kjapt som på en elbass, og dette gjør noe med grooven, sier Kjellemyr.
– Og valg av pickupsystem vil påvirke hvordan folk oppfatter dette. Jeg husker at vi som digget Ron Carters arbeid på 60-tallet, nesten ble litt skuffet da vi senere hørte ham live, fordi vi syntes han plutselig var så på tuppa. Men jeg er ganske sikker på at dette hadde mye å gjøre med et pickupsystem som fanget opp anslaget veldig tydelig, sier han.
Og apropos anslag: Strengen på en kontrabass skal ikke bare vibrere fram og tilbake, men også rundt sin egen akse. Derfor skal du ikke plukke kontrabassen som du gjør med en elbass, men «ta tak» med hele fingeren og jobbe godt med strengen.
Piezo: Wilson K4. Følsom for montering.
WILSON
I 1983 startet den danske Jørgen Wilson forsøk med et piezobasert pickupsystem, som nå er blitt et av de ledende systemene. Det er det eneste som miker opp hver streng individuelt, ved at en pickup blir montert under hver av dem.
Wilson er det dyreste systemet vi tester ut. Bassen den sitter på i vår test, er en Pöllmann fra 1974 med fine utskjæringer rundt lokket.
– Jeg har hatt denne i over ti år og er veldig fornøyd, sier Kjellemyr.
Ellingsen mener den også er veldig fintfølende for montering, men at Wilson er veldig serviceinnstilt, så det er fullt mulig for en legmann å montere den.
– Men er du litt i tvil, så bruk en fagmann! Det er lett å ødelegge en god stol, sier Ellingsen.
– Ja, denne er god, sier Holm.
– Jeg kunne fint brukt dette systemet. Det låter fint også når du kjører ampen flatt, og det er veldig betryggende å ikke være avhengig av EQ.
Kjellemyr er enig:
– Systemet er med bassen hele veien. Det eneste den ikke er optimal på, er ved bruk av bue, sier han.
– Men det er det kanskje ingen piezobaserte systemer som virkelig fikser, sier Holm.
Ofte krever musikken bue, og det gir andre utfordringer til pickupene.
– Det er en rivende utvikling på nye systemer basert på myggprinsipp, sier Ellingsen.
– For gjengivelse av akustisk lyd er disse systemene uovertrufne, mener han. Problemet er at de lett får feedback. Både AKG C577WR og DPA 4061 er eksempel på systemer som låter meget fint og hvor det kontinuerlig jobbes med feedbackproblemet.
Selv om det er kostbart, er det mange som kjører to miksystemer på bassen: Både et piezobasert, og et myggbasert. Da kan man få volumet fra pickupen, og lyden av treverk fra myggen på toppen. Signalet blandes via en liten mikser, eller en amp med to innganger. For eksempel Acoustic Image modell Coda R som har fantommating.
PÅ PLASS: Slik plasseres The Realist pickup’en.
THE REALIST
Pickupen The Realist ble utviklet av bassisten og instrumentmakeren David Gage og er også et piezosystem. Selve piezoelementet monteres under stolen og er relativt enkel å montere.
– Dette er en modell det går mye av. Jeg har en selv på min bass, sier Ellingsen.
– Her var det mye lav mellomtone. Jeg savner kanskje litt bånndrag, sier Holm.
– Ja, men den er veldig varm i tonen. Jeg synes den er fin. Minner meg litt om de gamle Polytone-pickupene, sier Kjellemyr.
Polytone laget også forsterkere, og de var i mange år ensbetydende med referanselyd for kontrabassister med pickup.
– Det var jo egentlig en trekkspillforsterker, men på 70-tallet ble dette referanselyden, sier Kjellemyr.
– Det skyldes nok at de var svært nøytrale i lyden, lette å bære og ga det lille løftet som man ofte trenger.
GAMLE DAGER
For alle kontrabassister som spiller med såkalt pizzicatoteknikk, ved at de plukker strengene i stedet for å bruke bue, har volum og gjengivelse av instrumentets komplekse karakter vært en utfordring i alle år. Særlig jazzklubber med mye lyd fra publikum og ivrige trommeslagere, har budt på problemer.
Det ble gjort liveopptak på 50-tallet med Charles Mingus, hvor bassen var så svak at han måtte legge på ny i studio. Strengene lå høyt, for at instrumentet skulle utnytte resonanskassens potensial, og bassistene måtte jobbe fram lyden med fingrene. På mindre steder måtte bassisten møte opp før de andre for å finne den plasseringen som best utnyttet rommets naturlige bassrefleks. Resultatet av denne tilnærmingen resulterte i en sound: Den korte, litt voldsomme kontrabasslyden, som er så tydelig på for eksempel Miles Davis-skiver fra cirka 1960, skyldes Paul Chambers’ spillestil.
SHADOW
Hornaas Musikk A/S importerer de populære Shadow-pickupene. De kommer i to varianter; den ene (SH 950) er en kopi av en gammel Underwood-pickup, som festes på stolen etter et klipsprinsipp.
– Det er veldig viktig at den sitter akkurat passe fast, sier Kjellemyr.
– Hvis ikke, kan det bli feil i begge retninger, men er du heldig har stolen den rette tykkelsen. Hvis ikke må du til med fliser og avispapir, ler han.
– Denne modellen er lett å få lyd i. Og de er enkle å montere og funker godt. Jeg er ikke så kjent med akkurat denne, men Underwood har jeg brukt mye og med stort hell, sier Ellingsen.
Den andre Shadow-modellen heter SH 965 NFX, og er en såkalt Nanoflex pickup. Ifølge nettsidene er dette en ny type teknologi som både tar opp lyden fra strengene og lyden fra resonanskassa. Systemet skal være 100 prosent støyfritt og kommer med egen pre-amp som monteres på bassen.
Selv om de ikke er inkludert i denne testen, er det viktig å nevne B-Band D1 og Statement, samt Fishman BP 100 og Full Circle. Dette er meget vanlige modeller, som brukes av flere av våre fremste utøvere på kontrabass.
KONKLUSJON
Denne testen er utført på forskjellige instrumenter, noe som vanskeliggjør en ren sammenlikning. To basser låter ikke likt, og lyden i fingrene til Kjellemyr, Holm og Ellingsen er svært forskjellig. Håpet er at informasjonen musikerne har gitt, og erfaringen de selv har hatt med disse systemene, vil gi deg en pekepinn på hva du bør se etter for at pickupen skal passe din spillestil. Spiller du hardt, eller løst? Hvordan er bassen din satt opp? Spiller du jazz? Rock-a-billy? Tango? Klassisk? Bruker du bue? Liker du å være tro mot bassens egen klang, eller synes du det er greit at systemet farger lyden?
I motsetning til el-gitar, der man bruker pickupsystemene (single-coil, humbucker) i kombinasjon med klassiske forsterkere for aktivt å fargelegge lyden, er dette som regel ikke formålet for en kontrabass. De fleste vil ha en gjengivelse av den akustiske basslyden. Dette gjør at resultatet på en test av pickupsystemer i større grad avhenger av hvem som spiller og hva man spiller på. Systemene vi har prøvd er alle rettet mot profesjonelle musikere og er tilgjengelige via norske importører som Hornaas, Luthman, Bassanova, Lyd-Systemer og LydRommet.
Stort utvalg
Vi har testet noen av systemene som er allment tilgjengelig i Norge, i tillegg kan nettet by på mange gode systemer. Husk bare at du da er på egen hånd, og at den tryggheten du får ved å kjøpe fra importører med garanti og service, ikke alltid vil være en selvfølge.
Accusound,
www.accusound.com. Piezosystem, aktiv
Alison
, www.alisonguitars.homestead.com. Piezosystem, passiv
Alter Ego
, www.alter-ego.it. Piezosystem, aktiv
Applied Microphone Technologies (AMT)
, www.appliedmic.com. Kondensator, aktiv
aQs
, http://utenti.lycos.it/airelow/aqs/pickup_ita.html. Piezosystem, passiv
Ashworth
, www.ashelec.demon.co.uk/cat.htm. Piezosystem, passiv
Audio Technica,
www.audiotechnica.com. Kondensator, aktiv
Willy
Balsereit, www.clockwork.de/balsereit.htm. Piezosystem, passiv
Rich Barbera,
http://www.barberatransducers.com. Piezosystem, passiv
Benedetti,
www.ifrance.fr/lecustomshop, Magnetisk, passiv
Biesele
, http://home.istar.ca./%7ejazsamba/pickups.html. Magnetisk, passiv
Headway, www.headway.com. Piezosystem, aktiv.
K+K
, www.kksound.com. Piezosystem, passiv
Stephan Kurmann,
www.soundpost.ch. Piezosystem, aktiv
Pan Electric,
www.pan-electric.com. Piezosystem, passiv
Planet pickups,
www.planet-pickups.com. Piezosystem, passiv
Schaller, http://schaller-guitarparts.de/hp153361/Contrabass-Pickups.htm. Magnetisk, passiv
Rick
Turner, www.renaissenceguitars.com. Piezosystem, aktiv
Yamahiko,
www.yamahiko.info. Piezosystem, passiv
Og mange, mange flere.. For flere systemer og mer info, gå til http://kontrabass.no/pickup.htm
|
|
|
|
|
| |
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47
23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir
Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk
|
|
|
|
|
