2. juni 2009  |  Bøker & Noter
Ebony og Ivory – nytt pianolæreverk
Ebony og Ivory har besifringsspill og improvisasjon i fokus, og musikken tar utgangspunkt i et repertoar som elevene har vært med å gi føringer for.
 

 
Bak det kreative navnet «Bivrost Musikk», og bøkene «Ebony» og «Ivory», står de to damene Kjellrun Åsgard Kleven og Fanny Louise Wullum Fahsing. De har utviklet et nytt pianolæreverk beregnet for ungdom. Det er positivt at det utvikles nye pianolæreverk. Selv om utvalget av pianobøker er stort, er det også et stort behov, og det trengs stadig fornying av repertoar og tilnærmingsmåter til pianoundervisningen.
Læreverket er godt gjennomtenkt: Det vektlegger akkordforståelse og legger til rette for improvisasjon, stykkene har en fin progresjon fra nybegynnerstadiet til middelnivået, og det følger med en CD med komp til en del av låtene, som elevene kan spille til.
Forfatterne har tydelig satt seg som mål å lage et læreverk som ikke forutsetter noe særlig grunnlag fra før, å legge vekt på akkordspill og improvisasjon, og å bruke et repertoar som ungdom vil like. Dette er ambisiøst og de lykkes til en viss grad – men ikke helt.

Besifringsspill
Som et læreverk i besifringsspill har det noen mangler. De første stykkene arrangeres med akkorder i grunnstilling i venstre hånd. Etter hvert innføres brutte akkorder, og akkorder sammen med melodi i høyre hånd. Dette er greit, men man kunne godt ha presentert flere typer akkompagnementsfigurer.
Mange av stykkene er komponert for å gi elevene akkordforståelse. Ofte brukes enkle akkordganger som Am-G-F-G. Noen av stykkene er reine øvelser i brutte akkorder, der musikken ikke er særlig spennende.
Teorien som presenteres er dessuten for dårlig forklart. Her vil man trenge en lærer som kan forklare og vise. Bøkene sliter også litt med at de prøver å ta med vanskelig teori om akkorder i omvending, akkordprogresjoner, avanserte jazzakkorder, improvisasjon over ulike skalaer, uten å forklare det ordentlig og grundig.

Improvisasjon
Improvisasjonsmetodikken er varierende. Noen steder står det bare «her kan du improvisere» uten noen nærmere forklaring. Men ellers presenteres skalaer som bluesskalaen, modale skalaer, og pentaton skala, som man skal bruke som improvisasjonsmateriale. Dette er bedre, for da har eleven noe å forholde seg til. «Bivrostbrua» er et fint og enkelt lite stykke, der eleven skal improvisere videre med den pentatone skalaen over et bass­ostinat, og det vil fungere bra.

Mye verdifullt innhold
At det følger med CD med komp er flott. Dette vil være en fin metode for å øve improvisasjon på, og innlæringen blir også mer gehørbasert.
Av kjente stykker i samlingen finner vi rockeklassikere som «I still haven’t found» og «Smoke on the water» i gode arrangement for firhendig, samt den nyere låten «Lithium». Ellers noen spesialkomponerte stykker. Til sammen er det mange fine ting, men en utfordring med denne type repertoar er å lese den ofte kompliserte synkoperytmen fra noter. Det vil være lettere for eleven å lære det på øret.

Konklusjon
«Ebony» og «Ivory» har mange bra sider, men bøkene må nok suppleres med annet stoff, og de egner seg ikke særlig godt for selvstudium.

Karstein Djupdal
lektor ved Bodø videregående skole






 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

 
 

 
Siste Fagfokus