24. august 2009  |  Nyheter
TEST: Skarpt fra norsk trommeprodusent
Instrumentproduksjon i Norge krever entusiasme, fagkunnskap og mer enn gjennomsnittlig interesse for emnet. Jens Gunnar Ormestad i JG Drums har alt dette, og mer til.
 
Tekst: Even Finsrud
Foto: Even Finsrud

 
Et lite stykke utenfor Kristiansand, nærmere bestemt i Søgne, bor Jens Gunnar Ormestad og familien. Gården bærer ingen bud om at det bak låvedørene skjuler seg et samvittighetsfullt instrumentmakeri.
– Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for trommer, og jeg har spilt fra jeg var fjorten år, forteller Ormestad. – For tre år siden bestemte jeg meg for å prøve å lage skarptrommer selv. Jeg har svennebrev og mesterbrev som byggmester og tømrer og har alltid interessert meg for hvordan trevirke utvikler og oppfører seg.

Tromma vi tester
Vi ønsket å finne ut hvordan Ormestads instrumenter låter, og valgte ut en modell i bjerk.
– Jeg lager stavtrommer etter tønneprinsippet. Grunnen er at man da ikke trenger å bruke så mye lim, som jeg mener demper treet, forteller Ormestad.
Tromma vi tester er en ti-lugs modell, 14” X 6,5” og er i trehvitt, med mattlakkert finish. Lugsene er laget i aluminium av firmaet NorSap, tidligere Sørlandets Aluminiumsprodukter.
– Det er viktig for meg å bruke norske produkter. Informasjonen rundt framstillingen har jeg primært hentet fra nettet, sier Ormestad.

Høy rock
Det første stedet vi tok med oss tromma til var på øving med rockeband. Det vil si at den får masse juling. I utgangspunktet er tromma utstyrt med klassisk Remo coated Ambassador slagskinn og Remo Diplomat underskinn. Seidene er Pure­Sound Blaster. Førsteinntrykket er en ren, høystemt tromme med masse sensitivitet. Seidene er tydelig hørbare, selv om du bare så vidt tapper borti tromma helt ut mot hoopene (ja, det er dårlig med norske ord på trommedeler...). Når man spiller hardt på en del skarptrommer, så vil ofte lyden kveles, som om den ikke klarer å henge med. Denne tromma følger med hele veien opp og er åpen selv om man slår hardt med tykke stikker. Eneste pirket måtte være at i likhet med mange andre modeller, så løsner den stemmeskruen som er nærmest der stikka treffer oftest.

I skogen
Jens Gunnar Ormestad begynner produksjonen med å gå ut i skogen for å finne seg et godt virke.
– Ask er et bra materiale. Lønn er mye brukt, og jeg har samlet stabler med bjerk. Materialet frakter jeg hjem, hvor jeg kapper det opp i litt tykke planker. Deretter må det ligge og tørke i hvert fall ett år, sier Ormestad.
Foran låven ligger det pene stabler med tømmer, tydelig merket med tresort og dato. Noe avventer kapping, noe er allerede kappet.
– Faren min lærte meg at når veden er tørr nok til å brukes til opptenning, kan man høre det på lyden når man slår kubbene sammen. Det sier en del om treets soniske kvaliteter!

Lys klang
Når man spiller på en tromme, ønsker man ofte å slå på litt forskjellige steder for å oppnå forskjellige typer klang. Mot senteret får man gjerne en kontant lyd uten mye etterklang, men desto mer man flytter slaget mot hoop’en, jo mer øker etterklang­en. Her er vinkelen på stikka, og hvorvidt man samtidig treffer metall-hoop’en med skulderen av stikka, også viktige elementer i hvordan klangen farges.
Denne tromma er definitivt lys i klangen. I motsetning til mange trommer, liker denne å bli slått helt i senter. Det gir et rent og tett anslag med fylde. Jeg brukte senere tromma i en teaterproduksjon hvor stor dynamikk som regel er ønskelig, og skarpen treffer godt i mageregionen selv ved lavt volum. Rim-shotsene har masse volum, og kantslagene er malmfulle med en tydelig treaktig klang.



Staver
Etter at tørkingen er fullført, saumfarer Jens Gunnar trevirket:
– Jeg ser etter sprekker og kvist og unngår det når jeg kapper. Dessuten ser jeg på årringene om treet vil holde seg stabilt.

Plankene blir kappet i staver i samme lengde som tromma skal ha.
– Stavene må ha en vinkel som gjør at når de settes sammen, så danner de en ring som ei tønne. Alle staver har frest inn profiler som går i hverandre, og som er helt tette. Her bruker jeg rikelig med lim.
Limet er spesial-trelim som brukes blant annet til gitarproduksjon, og furene i profilen må settes mot hverandre på en slik måte at de avstiver hverandre.
– Så setter jeg på strammebånd, og slik får det stå noen dager til det er tørt, forteller Ormestad.

Stemming
Et tegn på godt håndverk er ofte at instrumentet reagerer på stemming. JG Drums tromma vår er meget stemmefølsom, ikke bare med tanke på stemmeskruene, men den svarer også godt når man justerer strammingen på seidene. Tromma har klang og fylde, selv når den er lavstemt, og den kveles heller ikke når den blir strammet til. Selv om man velger å lavstemme den, så beholder tromma en lys klangkarakter. Den er ikke som de gamle Ludwig 411 Super Sensitive, som eksploderer dypt nede i kjelleren, selv om de er strammet høyt.



Fres
Når limet er tørt, har man en skarptromme in spé.
– Da må vi til med fresen for å gjøre overflatene jevne og rene både innvendig og utvendig, og gi tromma den tykkelsen den skal ha. Tykkelsen er veldig viktig for hva slags karakter du ønsker for tromma. Når den er klar, er det fram med pusseutstyret, for det er nå lakkeringen tar til.
Ormestad har et lite lakkeringsrom hvor han kan lakkere i de farger en måtte ønske.
– Jeg driver fortsatt med en del eksperimentering med farger og klarlakk, men i prinsippet kan en få hvilken farge og design en vil. Selv foretrekker jeg at tromma er lakkert framfor å ha pålimt belegg, sier Ormestad.

Kant
– Jeg lakkerer tromma før jeg sliper kanten, eller bearing edges som det heter, sier Ormestad.
– Dette er for å få overgangen så pen som mulig. Før lakkering setter jeg ofte inn tromma med epoxy for å mette treet og styrke det. Det er samme type som blir brukt på trebåter.
Vinkelen på kanten hvor skinnet ligger an, er veldig viktig for lyden. 45 graders vinkel er veldig vanlig, men også 60 grader er mye brukt. På enkelte trommer er overgangen veldig spiss for å gi mest mulig lyd. Denne modellen har 45 grader innvendig vinkel, og skinnet ligger an mot en relativt rund kant, noe som gir den et klangmessig slektskap med eldre trommer.
– Mine trommer er filt litt mykere i kanten, men jeg setter dem inn med bivoks for å gjøre den glattere og for å gjøre det enklere å stemme.

Studio
En ting er at tromma har en god akustisk karakter, men det er ikke sikkert at mikrofoner tar opp dette. Vi tok den med på en studiosession for å teste.
Også her var det renheten og dynamikken som ble kommentert. Det var ingen tvil om at tromma fungerte bra på tape (eller harddisk). Lyden man hørte ute i rommet var også på plass i lydbildet. Når man spiller av en tagning i studio, så er det som regel ikke lagt på effekter. Dette betyr at det er trommas egen ufargede lyd man hører.

Også PA-teknikerne hadde klare meninger om tromma. ­
– Det var bare å dra opp volumspaken, så fungerte det, sa en vi jobbet med.
God hjelper
I utviklingen av trommene har han hatt meget god hjelp av Bruce Rasmussen, professor i rytmisk musikk ved universitetet i Agder og profilert norsk trommeslager.
– Bruce har vært uvurderlig. Han har kommet med forslag, hatt tanker og ideer og vært hundre prosent ærlig. Han har gitt meg muligheten til å få testet ut det jeg lager overfor et bredt antall studenter ved universitetet. Akkurat nå jobber vi med en modell som ikke er glatt inni, men raspet opp. Dette er en idé Bruce kom med, og så langt virker det som om det gjør tromma varmere i lyden, sier Ormestad.
– Det er moro å ha en som Jens Gunnar i nærmiljøet, sier Bruce Rasmussen.
– Med stavtrommene sine mener jeg han konkurrerer med de beste innen de såkalte custom-produserte stavtrommer.



Hevde seg?
– Her i Norge er vi uvant med å gjøre noe selv, sier Rasmussen.
 – Vi sitter på gjerdet og venter på utlandet, og så innser vi at vi kunne gjort det samme her. Det er jo innen custom-segmentet at JG Drums kan hevde seg. Ei god tromme varer evig, og må koste deretter.
Også for Rasmussen er det viktig at det brukes norske materialer i produksjonen.
– Vi har mange spennende tresorter her i Norge, og derfor er det så bra at Jens Gunnar viser denne enorme lidenskapen både for trommer og trevirke. Det har gått i arv fra far til sønn, for faren hans er gammel møbelsnekker. Da han kom til meg med trommene den første tiden, sa jeg til ham hva jeg mente. Han gikk slukøret hjem, gjorde endringer, kom tilbake og fikk flere kommentarer og dro hjem igjen og gikk på med krum rygg. Denne iveren og kjærligheten har vist gode resultater!

Detaljer
Når man først skal håndlage et produkt, er det ingen grunn til ikke å være nøye: For eksempel mener Ormestad at fôringene mellom tromma og lugsene bør være i plast og ikke i gummi.
– Dette er fordi jeg tenker at gummi demper treet, sier Ormestad.
Når kanten (bearing edge) er slipt, blir tromma håndpusset og målt mot ei tykk glassplate for å sjekke at kanten er hundre prosent jevn.
– Hvis tromma beveger seg når den ligger med flatsiden ned, må det pusses med fint, fint sandpapir til den er helt stabil. Deretter blir fordypningen til seidematta (snare-bed) slipt til, og den skal ikke være mer enn maks en millimeter.
Denne tromma er levert med Trick GS 007 seidemekanikk, men når man bestiller tromme fra JG Drums, er det opp til kjøperen å framsette ønsker.

Bredt
Slik tromma er satt opp nå, dyrker den et backbeat-orientert lydideal. Men den vil fungere like godt til jazz som til metal, fordi den er så sensitiv. Selv opplevde jeg at vispekompets nyanser trådde tydeligere fram her enn på mange andre trommer, selv om skinnet ofte er mer avgjørende for vispelyd enn stikkelyd. Jazzunderdelingene blir renere og lettere å skille ut ved stikkekomp. Dette er en hi-tech, hi-fi tromme hvor lydreferansene ligger nærmere Erik Smith enn Knut Hem, selv om den åpne tonen også har klare referanser til eldre trommer.
Men det er mulig å bytte ut hoop’en med en 1,6 millimeter variant for mer livat tromme, og på lageret står det flere modeller som dyrker fram et lydideal som vil kunne appellere til shuffle-blues-trommiser.

Klassisk
For å teste tromma så bredt som mulig, tok vi den med til 1. amanuensis ved Norges musikkhøgskole, Kjell Tore Innervik, for å høre den fra et klassisk ståsted.
– Utrolig godt håndverk! Treet er tynt og fint, og det er veldig spennende at han tar i bruk norsk bjerk. Den er bløt i lyden, med en lett og luftig karakter og den responderer veldig godt. Utrolig dynamisk, sier Innervik.
Han tar fram ei amerikansk skarptromme, laget spesielt for symfonisk bruk og slår noen slag på den.
– JG Drums står ikke tilbake for noe av det vi bruker her. Det hadde vært interessant å høre hva mer han har på lager. Den minner meg om skarptrommer fra 30/40/50-tallet, med den klangrike vintagelyden. Mange nye trommer dyrker fram så mye attack at de mister klangen.
Slagverksstudent Geir Johansen kommer inn og prøver.
– Jeg tror denne ville smelte godt inn i en orkesterklang, sier han.
–  Ja, den vil trolig mikse godt med tam’er og cymbaler i en jazzsetting også, avslutter Innervik.

Konklusjon
Det er ingen tvil om at JG drums lager meget gode kvalitetsprodukter! Etter å ha sammenliknet den mot tretrommer som Drum Workshops Craviotto-modell og Sonors gamle, dype Sonorlite, har produsenten all grunn til å holde hodet høyt hevet. Tromma har en utrolig volumdynamikk og er meget sensitiv. Den treffer deg godt i magen selv ved lavt volum, og den følger med oppover. Tromma kjennetegnes av en meget ren og lys klang, og overtonene er kontrollerte.

Selv om denne tromma har en tydelig og distinkt stemme, så er min beste assosiasjon Starclassics’ treskarper, selv om disse (oftest) er i lønn, i laminat og utstyrt med støpte (die-cast) hoops (JG Drums har 2,3 millimeter tykke vanlige hoops. Klangmessig kan de beskrives som en mellomting mellom vanlige hoops og støpte). JG Drums har laget trommer som først og fremst er moderne, men på grunn av den (forholdsvis) tynne sargen og de lett avrundede kantene, gir de et tydelig nikk til klassikerne. Tromma er lys i klangen og med mindre du er ekstremt glad i bånndrag, burde denne tromma kunne dekke de aller fleste behov.
Et bitte lite minus var stemmeskruen som løsnet, men på den annen side er ofte slike locking-mekanismer litt plundrete, og en del av det å spille trommer er jo skru på dem.

Jeg har latt meg imponere, og denne norskproduserte tromma kan definitivt måle seg med det beste som finnes.


Du kan møte utvikleren av JG Drums på Norsges Musikkhøgskole
Slagverkforum på Norges Musikkhøgskole, Torsdag 27 august kl.15.00, slagverkrommet
 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk
 
 
Siste Meninger

 
Siste Leder