 |
| |
|
| 1. februar 2010 | Bøker & Noter |
| Kulturentreprenørene kommer |
|
Representanter for kulturforskningsmiljøet i Telemark leverer her en kjærkommen analyse av bakgrunnen for et av tidens honnørbegrep på kultursektoren, nemlig «kulturelt entreprenørskap». |
| |
Her får vi en grundig kulturanalyse med historiske, filosofiske og politiske overtoner.
Kulturentreprenørene – hvem er de?
Boka peker på store forandringer i kulturarbeidsfeltet – det foregår en deinstitusjonaliseringsprosess i hele kulturlivet, og dette har ført til at de økonomiske levekårene til utøvende kunstnere (skuespillere og musikere) blir stadig mer lik levekårene til selvstendig skapende kunstnere (bildekunstnere og komponister). Svært mange av dagens kulturarbeidere tar selv hovedansvaret for sin egen karriere, de må være mobile og fleksible, de er avhengige av midlertidig prosjektstøtte, de lever med uklare skiller mellom arbeid og fritid, og de må støtte seg på nettverk for å klare seg på det konkurranseutsatte arbeids- og prosjektmarkedet. De er ofte produsenter, designere, detaljister og selgere samtidig. Disse entreprenørene har ikke nødvendigvis ambisjoner om forretningsmessig vekst, og det er viktig for dem å ikke sette sin uavhengighet på spill. Deres viktigste ressurser er kreativitet, ferdigheter, oppfinnsomhet og fantasi.
Retorikk
Boka gir en grundig gjennomgang av utviklingen i de kreative klasser, og vi får også en innføring i entreprenører og entreprenørskap generelt. Selvsagt er det ikke bare på kulturfeltet at verden skal reddes av entreprenører – det ligger i tiden. Norge ser i dag ut til å være inne i en fase med en svært aktiv statlig intervensjon, i samarbeid med skoleverk og organisasjoner, for å spre budskapet om entreprenørskapets velsignelser til nye samfunnsarenaer. Selv om mange snakker om kulturelt entreprenørskap, er det ikke lett å avgrense fenomenet. Kanskje dreier det seg om en ganske flyktig og uklar konstruksjon? Når begreper som «the creative industries», «kulturelt entreprenørskap» og «opplevelsesøkonomi» blir tillagt så stor vekt i den kulturpolitiske og kulturfaglige diskursen, bør vi også spørre oss hvilken rolle slike begreper og ideer spiller for legitimering av interesser og maktforhold på kulturfeltet.
En kunstnermyte utgått på dato?
Den karismatiske kunstnermyten går ut på at kunstneren er «født til kunstner», har fått et kall til sitt virke og er mer eller mindre guddommelig inspirert. Han eller hun har et særskilt iboende talent som er kommet til syne tidlig i barndommen, noe som sammen med en sterk indre uttrykkstrang driver vedkommende til å søke det originale kunstneriske uttrykket. Han er heller motivert av symbolske enn av økonomiske gevinster. Dette innebærer at han avslår å produsere kunst som først og fremst er produsert for et massemarked.
En del forskere mener denne kunstnermyten er utgått på dato, men forfatternes undersøkelser viser at mange fortsatt stadig tolker sine yrkesvalg i lys av forestillingen om talentet og det medfødte. De fleste unge kunstnere opplever dessuten stadig kunstfeltet som en arena for opphøyet, magisk erfaring. Og mange er fortsatt skeptiske til å blande kunst og kommers på det de opplever som utilbørlige måter. Det betyr at myndighetenes retorikk om «kulturelt entreprenørskap» kanskje vil møte større motstand blant utøverne enn man ser ut til å regne med.
Dette er bare noen av de spennende temaene boka tar opp. Vi får også en analyse av forskjellige yrkesgruppers ikke alltid like rosenrøde hverdag som kulturentreprenører, deriblant popmusikeres. Boka er både for dem som vil ha «kjøtt på beinet» når de snakker om kulturentreprenører, og for dem som vil lese om andres erfaringer som utøvere i feltet. Den er relevant, poengtert og godt forskningsmessig basert. Dette er fremragende forskningsformidling på et felt der det lenge har vært behov for oppklaring.
Kari Holdhus
|
|
|
|
|
| |
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47
23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir
Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk
|
|
|
|
|
