26. februar 2010  |  Fagfokus
Gir musikk kunnskap om egne følelser?
Hvis jeg ber deg beskrive én musikkopplevelse du har hatt, hva er det som «popper» opp i deg da?
 

 
Sjuendeklassingene ved Slemdal skole i Oslo slipper følelsene løs når sangboka med poplåter og musikalmelodier hentes fram i musikktimen. Julia Taule leder an i sangen.

Dette var det første spørsmålet intervjupersonene fikk servert i doktorgradsprosjektet Musikkopplevelse som muligheter for følelseskunnskap. Flagret det en opplevelse forbi også hos deg, da du nå leste det samme spørsmålet? Og var den knyttet til følelser? Det var den hos intervjupersonene i prosjektet.

Men hvis musikkopplevelser innebærer følelser, er det da også slik at vi lærer noe om følelser i møte med musikk? Musikkopplevelser knyttes i alle fall til personlig utvikling. Kunnskapsløftet, gjeldende læreplan for grunnskolen, kaller eksempelvis musikken «en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse». Nedenfor presenteres sitater som viser at musikkopplevelser også kan føre til mer spesifikk kunnskap om følelser. Det er snakk om kunnskap i vid forstand, også ferdighetskunnskap, ikke minst.

Emosjonell tilgjengelighet
Da jeg spurte intervjupersonen Frida om hun hadde lært noe av musikkopplevelsen hun hadde beskrevet, svarte hun at hun trodde «det har vært med på at jeg holder fast ved og minner meg på en emosjonell tilgjengelighet som jeg har i forhold til musikk, og som åpner andre dører inn i meg enn en del andre ting».
Musikkens evne til å åpne opp for følelser ble trukket fram av mange. Frida kaller det tilgjengelighet. Det er snakk om å ha en kroppslig tilgang til følelsene, også følelser som ellers unngås.

Mange trekker fram musikken som et sted hvor tilgjengeligheten til ulike følelser vedlikeholdes eller tas vare på. Bjørn bruker metaforene «porene» og «tårekanalene». Han beskriver musikken som den viktigste kilden til å holde disse følelsesmessige kanalene åpne. Andre sier at minnene og følelsene kommer tilbake med musikken som budbringer.
Men musikkopplevelsen kan også være en dør inn til nye følelser og følelsesnyanser. Daniel forteller om den første gangen han «virkelig opplevde musikk», under en konsert da han var 14 år:

– Det gjorde et voldsomt inntrykk, fordi det var følelser jeg ikke visste jeg hadde. Men som allikevel var gjenkjennelige, og det førte jo til at musikken ble et sånt – for meg da, verktøy for en psykologisk reise. Og jeg opplevde at jeg ikke forsto musikken, men at jeg var veldig fascinert av den. Den tiltalte det nysgjerrige i meg, i påvente av å komme dit selv.
Daniel sier også at et viktig aspekt ved det å være musikkarbeider «handler om å kunne bidra til å vise publikum emosjonelle rom som de ikke har kjent på». 

Emosjonell bevissthet
Frida føler hun er i nærheten av «å gripe noe som smetter fra henne» når hun lytter til sin favorittsanger.
– Men jeg får tak i at det er noe der, som jeg kjenner, men som jeg ennå ikke har tenkt på, sier hun.
Musikken åpner for følelseslivet, mer kroppslig enn verbalt, men det hjelper henne igjen videre til ordene. Da er vi over i den mer tradisjonelle bevisstheten:
– All musikk, for meg, er forbundet med mye følelser. Og når jeg skal sette på musikk, så må jeg alltid tenke over hvilken følelse jeg er i nå. Noen ganger så vet jeg med en gang hva jeg vil høre på; jeg er veldig der og må ha akkurat det, men det hender ofte jeg slår på musikk, og så bare, ’å nei’, jeg skrur av, dette var feil, forteller Hanne.
Hvis musikken fungerer som begreper der ordene ikke slipper til, vil også musikk kunne øke bevisstheten.

Emosjonell refleksjon
Det Hanne forteller, dreier seg også om emosjonell refleksjon, forstått både som tankeprosess og gjenspeiling. Carl kaller musikken refleksjon på liv, fordi den vil være et speilbilde av en impuls, gjennomtenkt eller ikke. Einar snakker om hvordan et musikkstykke møter en følelse han har, og hvordan han legger den følelsen i musikken.
– Musikken blir liksom det karet du legger den følelsen i, og et speil av måten vi fungerer på, sier han. Men han viser også at musikken hjelper oss til å reflektere i betydningen tankeprosess:
– Musikken sorterer noe som vi prøver å sortere selv. ’Nå stemte det’, og det som stemte var noe som stemte med måten jeg for eksempel prøver å sortere tankene mine på, eller handlingsmønstre eller kroppsutfoldelsen på.
Speilet, karet og musikken synliggjør det vi ikke ellers kan se, og blir derfor et redskap i tankeprosessen. På samme måte som med språket, blir musikken en måte å sortere følelser på.

Emosjonell forståelse
Intervjuene viste også hvor tett forholdet var mellom refleksjon og forståelse. Anna sier hun forstår så mye mer av det eksistensielle fordi hun har musikken å «henge det på». Janne bruker musikken som en terapeut når hun skal tenke gjennom livet. Hanne finner mulighet til en indre dialog i musikkopplevelsen:
– Av og til kan jeg gå rundt og være deppa, eller gå rundt på en måte og føle et ubehag og føle litt angst. Og det å kunne sette seg ned og ’hva er det du føler nå’ liksom… Av og til kan det hende at jeg hører en sang og så bare ’ja, der er det jo’, og så kan jeg på en måte enten godta det eller bearbeide det.

Man lærer altså noe om seg selv i møte med musikk. For pensjonisten Gunn får musikken et annet perspektiv fordi livet har det, når det nærmer seg slutten. Bjørn mener musikken «bidrar til noen typer selvforståelse». Carl sier musikken kan «bidra til å henge riktig merkelapp på typen energi, sånn at du vet hva som er hva i større grad, for du lærer deg selv å kjenne».

Sitatene som omtaler forståelse av andre er preget av innlevelse og det å kunne dele. Annas datter er veldig opptatt av foreldrenes musikk som en måte å bli kjent med dem på. Gunn mener det eksisterer en direkte overføringsverdi mellom musikkopplevelsen og det å forstå andre, og forteller en historie fra eget liv, der en liten gutt sa: ’Det var gråt i de tonene’.
Men det er ingen selvfølge at musikkopplevelsen gir forståelse av andre. Janne kan ikke forstå at sønnens musikk «gir gode følelser». Bjørn beskriver en konsertopplevelse med ektemaken som brutal fordi «det ikke var fellesskap der det skulle være».

Empati
Musikken er likevel sterkest forbundet med empati og samforstand. Anna kaller empati det «kanskje viktigste nøkkelordet» for henne som musikkarbeider, «altså at man kan ivareta og forstå og sette seg inn i den andres verden via musikken». Daniel beskriver empatien han opplevde fra en annen musiker da han selv kom litt ut av det på scenen:
– Han spiller da noen ting som gjør at jeg føler at han tar meg inn igjen. Han bare omfavner meg, og så sier han, det er helt OK dette her, som en far som har kjærlighet nok til sin sønn, hvis du skjønner. Og jeg bare puster ut, og kommer inn i det igjen og finner på en måte tilbake. Og det der er noe av det rareste jeg har opplevd noen gang. Han hadde nok for meg også, nok overskudd og kjærlighet og empati. Han så meg jo.

Daniel sier dette handler om publikum også, om at musikeren også skal se dem. Vi lever oss altså inn i både musikken og andre personer. I tillegg opplever vi musikken som en empatisk sfære, et sted vi selv blir sett og holdt. Da blir musikkopplevelsen et verktøy, både for videre utvikling av egne empatiske evner og for å stimulere andres.

Emosjonell ekspressivitet
Ekspressivitet dreier seg om evnen til å uttrykke sine følelser. Når Janne blir bedt om å si noe mer konkret om hva hun har lært om musikk, svarer hun «Å tørre å kjenne på andre følelser enn hva du gjerne tør gi uttrykk for», og bruker begrepet «trykkokeren». Carl snakker om «ventilen» og Anna om «å få det ut».

Det forløsende ved musikalsk aktivitet er også forbundet med muligheten den gir til å uttrykke følelser. Janne opplevde å ha lov til å være glad når hun hørte på musikk, selv om faren nylig var død. På den andre siden kunne hun i større grad tillate seg å la tårene trille, i møte med musikk.

Utøveren Carl mener man kan utvide sin mulighet til å uttrykke seg ved å selv spille musikk. Men amatørene Ivar, Bjørn og Janne opplever alle å få uttrykt kjærlighet til en annen også gjennom sang, radio og CD. Skolering er altså ikke nødvendig for å uttrykke følelser gjennom musikk, men det påvirker definitivt muligheten:
– Personen kan snakke på en stakkåndet måte, men spille på en veldig flytende måte. Man stammer på en måte i en side av sitt uttrykk, og så er man flytende i en annen. Det er jo noen som stammer, men ikke når de syng­er. Og så er det noen som spiller ganske stammende, smiler Einar.
Han påstår at man kan bli så ensidig i sin musikalske uttrykkskanal at det går ut over de sosiale ferdighetene.

Emosjonell regulering
– Jeg kan bruke musikk bevisst for å sette meg på et annet spor, hvis jeg har det vondt, eller hvis jeg har en følelse som jeg ikke har lyst til å sitte med. Men jeg kan også bruke, og det gjorde jeg kanskje i større grad under pubertet og sånn, bruke musikk for å kjenne litt på smerte òg. Man må ha litt smerte også her i livet, ikke sant, og kjenne at man virkelig lever, forteller Anna.

Her er det snakk om en kunnskap om et redskap – musikken – som kan brukes til å regulere egne følelser. Men det er også eksempler på ferdigheter utviklet i møte med musikk som man har med seg til andre situasjoner.
Hanne beskriver hvordan bare tanken på en spesiell sang kan være nok til å regulere følelsene. Anna sier andre utfordringer blir mindre, og lettere å mestre, fordi man kan ha så sterke og gode opplevelser i møte med musikk.
Carl mener man som utøver i større grad trenes i å forholde seg til følelser med en viss distanse og kontroll, fordi man ødelegger for uttrykket hvis man blir for aggressiv eller for sippete. Han hevder at det må være en sterk disiplin til stede hos musikere, mens lyttere mer kan la seg rive med.

Amatøren Bjørn ser seg selv som lettrørt, og gir musikken noe av æren for at han fortsatt har tilgang til slike reaksjonsmønstre. I så fall kan det synes som om utøveropplevelser øker evnen til regulering av følelser, mens lytteopplevelser i større grad gir tilgang til dem.

Emosjonelt samspill
Det er ikke bare egne følelser man regulerer:
– Som utøver, jeg manipulerer jo hele tiden, det er min rolle det. Folk kommer inn i et rom hvor det i utgangspunktet ikke skjer en dritt, og så skal jeg få dem i løpet av en time til å føle alt mulig rart. Det er manipulasjon, sier Carl.
Han erkjenner også at han bruker dette i livet ellers.

Det virker naturlig at den «forføring» som publikum kommer for å oppleve på konserter, er noe musikkarbeidere må tenke mer bevisst på. Men emosjonelt samspill dreier seg også om å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner og det å mestre ulike sosiale miljøer. Einar forteller om en gang han skulle spille firhendig:
– Vi ble tvunget til å samarbeide, for vi hadde jo en felles krakk, ikke sant. Jeg tenkte: Hvis han har tenkt å ta trekvart av den krakken, hvordan har han da tenkt at vi skal klare å spille sammen!

Einar mener jazzen, med dens manglende noter, gir en helt spesiell fleksibilitet, og en måte musikerne jobber sammen på, som kan være et bilde på hvordan mennesker kommuniserer og kan fungere sammen sosialt.

Coda
Fokus på følelseskunnskap er selvsagt bare ett av mange opplevelsesperspektiv vi kan ha i møte med musikk. Men har du lest så langt ut i artikkelen som dette, er det kanskje et perspektiv som gir mening også for deg?
Og da står det bare igjen å spørre om din egen bevissthet på dette feltet: Hvordan påvirk­er dine musikkopplevelser din følelseskunnskap, og hvordan forholder du deg til dette når du lytter, danser, spiller og – ikke minst – underviser?

Torill Vist
er førstelektor ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Stavanger.
I forbindelse med sin doktorgrad i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole har hun forsket på om våre musikkopplevelser også kan øke vår kunnskap om følelser.



Relevant litteratur
Benestad, Finn (1983): Musikk og tanke. Oslo: Aschehoug.

Juslin, Patrik & John Sloboda (2001): Music and emotion: Theory and research. Oxford: Oxford University Press.

Reimer, Bennett (2005): A Philosophy of Music Education; Advancing the Vision. 3rd Edition. New Jersey: Prentice hall.
 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk
 
 
Siste Nyheter

 
Siste Bøker & Noter