 |
| |
|
| 6. april 2010 | Meninger |
| Kulturskole som oppbevaringsplass |
| Ennå er det ikke tatt nødvendige grep for å gi den kommunal kulturskole den offensive rolle skolen burde ha som kulturbygger, mener Harry Rishaug. |
| |
Musikk-Kultur har gjentatte ganger, både på lederplass og i artikler, satt kulturskolesaken på dagsorden. Mange av de temaer som er tatt opp er vesentlige, og fortjener å få et fokus i et tidsskrift som når ut til de mange som ut fra et profesjonelt ståsted engasjerer seg, eller bør engasjere seg, i det profesjonelle kulturlivets grunnmur – kulturskolen.
I Musikk-Kultur 1/2 – 2010 tas blant annet spørsmålet om gratis kulturskole opp, og 70 kulturskoleledere og lærere spørres om sitt synspunkt på dette. Litt over halvparten av de spurte (52 %) sier seg uenige i at kulturskolen bør bli et gratis tilbud, 43 % er enige. Den vanligste innvendingen er at gratis kulturskole kan føre til at kulturskolen blir en oppbevaringsplass og ikke et faglig tilbud. Dessuten legger flertallet til at forslaget er helt urealistisk, men mener tilbudet bør være rimelig, slik at alle har mulighet til å delta. Argumentene er interessante, og fortjener noen kommentarer.
Den norske kulturskolemodellen er krevende, både faglig og politisk. Norsk kulturskoleråds visjon er at kulturskolen skal være for alle, det vil si nå ut i bredden og samtidig gi fordypningstilbud til de med særlig motivasjon og spesielle forutsetninger, (ofte betegnet «lørdagsskoler» – etablert i musikk, under utvikling i andre fag). Et opptak av elever uten de tradisjonelle tester eller opptaksprøver, gjør at søkere tas opp til grunnopplæringen uten noen form for utvelgelse. Dette er i tråd med FNs barnekonvensjon som blant annet peker på alle barns rett til en utdanning som utvikler barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. Det unike med «den norske modellen» er at den er bygd på samme ideologi som grunnskolen. Og den offentlige grunnskolen er gratis – et prinsipp utviklet for mer enn hundre år siden basert på et likhetsprinsipp som preger hele det norske skole- og utdanningssystemet, opp til høyere utdanning.
Med et slikt utgangspunkt bør det være like selvsagt at et barn bør ha de samme rettigheter til å utvikle sine utøvende og skapende evner innenfor kunstfagene. Skal det skje, viser skolehistorien, forskningen – og mange eksempler fra kulturskolene (blant annet fra Bergen, som det ble vist til i artikkelen), at gratis tilbud er en grunnleggende forutsetning.
Det innvendes fra skeptikerne at gratis kulturskole kan føre til at kulturskolen blir en «oppbevaringsplass og ikke et faglig tilbud». Dette utsagnet åpner for en omfattende debatt som det ikke er plass for her. De fleste av de spurte mener at tilbudet bør være rimelig, og at alle bør ha mulighet til å delta. Er det da grunn til å tro at en lav pris i større grad enn et gratistilbud vil være vesentlig for elevens interesse og engasjement i kulturskolens undervisning? Slik jeg ser det er faren for at kulturskolen blir en oppbevaringsplass heller knyttet til urimelige krav om gruppestørrelser og manglende skolering av lærere som er kompetente til å undervise i en «åpen kulturskole».
Norsk kulturskoleråd og Redd Barna fikk i fjor med støtte av Kunnskapsdepartementet og Fagforbundet foretatt den sosiologiske undersøkelsen i regi av Telemarksforskning som det vises til i artikkelen i Musikk-Kultur. Undersøkelsen viste blant annet til at den eneste norske kulturskole med gratis tilbud på det tidspunkt(Eidfjord i Hordaland), kun hadde positive faglige erfaringer med dette. I Sverige har flere kulturskoler fram til de siste år vært gratis, og lederne har lovprist ordningen. (Dessverre synes finanskrisen å ha slått spesielt negativt ut for kulturskolene i Sverige det siste året, og de virker å være enda dårligere beskyttet enn de norske skolene.) Selv om gratis kulturskole i de fleste kommunene synes å være lysår fra å realiseres, bør dette fortsatt være en visjon som holdes høyt. Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet I og II har plassert kulturskolene på den nasjonale politiske dagsorden. Ennå er det ikke tatt nødvendige grep for å gi en ofte defensiv kommunal kulturskole – preget av høye skolepenger og lange ventelister – den offensive rolle skolen burde ha som kulturbygger i kommunene. Alle burde gjort som Eidfjord!
Harry Rishaug,
seniorrådgiver i Norsk kulturskoleråd
| Har du kommentarer / reaksjoner?
Send ditt leserbrev til redaksjonen! |
| |
| For å sende tilsvar på dette innlegget, trykk her |
| For nytt innlegg, trykk her |
| |
| Du kan også sende ditt brev via SMS / MMS. Send MJ MENING + ditt svar til 1985. |
| Eks: MJ MENING Jeg er helt uenig i statens bruk av kulturmidler. |
|
|
|
|
|
|
| |
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47
23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir
Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk
|
|
|
|
|
