18. juni 2010  |  Meninger
Nekrolog over komponisten Arne Nordheim
Vi har mottatt denne nekrologen over komponisten Arne Nordheim (21. juni 1931 - 5. juni 2010) fra en av hans venner, Olav Rønnekleiv. Han forteller her om deres tid i Paris sammen på 50-tallet.
 

Ved Arnes 78-årsdag, for snart et år siden, var dette en del av et hilsningsdikt:
Hele verden forbauses stadig over de to: Obama i politikken og Nordheim i musikken, og videre til avslutningen: I dåpstabellen står det at midtsommerkvelden er Dagen for den store Musikkrebell­en.

Jeg traff Arne Nordheim første gang i Paris for 55 år siden. Han bodde da på Hotel du Parc på Montparnasse. Bildekunstneren Nikolai Astrup d.y. bodde òg på samme hotell. Værelsene deres hadde det til felles, at fra ingen av vinduene kunne man se Eiffeltårnet.
Det var mange norske studerende i Paris på denne tiden. De fleste hadde stipendium, og majoriteten var bildekunstnere. Unntakene for kunststipendiene var arkitekt Knut Astrup med arkitektstipend, og undertegnede, som hadde et toårig forretningsstipend, for å studere selvbetjening- og supermarkeder rundt i Europa og Amerika.
På de avslappede kveldene ved «vanningshullene» Café de Dome og Select ville man nok blitt møtt med en avvæpnende latter dersom man hadde forutsett noen av de tilstedeværendes framtidige posisjoner i Norge: Komponisten Arne Nordheim, professor Ludvig Eikaas og kunstmagister Haaken Christensen og så videre.

I denne tiden pågikk det vel egentlig en mild opposisjon til de vedtatte normer på en rekke områder.
Nå i ettertid kan det se ut som hele den norske kunsteliten i ettertid og nåtid befant seg i Paris, spesielt de moderne bildekunstnere var tallrike. Latteren satt løst, og framtidige bekymringer fantes ikke. Vi tilhørte en generasjon som eide verden. Amerikanerne hadde vist veien: Marlon Brando, Elizabeth Taylor og James Dean. Svenskene hadde sin Mora-Nisse og Norge hadde Hjallis. Fotballkongen Pelé kom rett etterpå.

Fra Dagbladet 20. mai 1955, ble det gitt uttrykk for disse følelsene:
Hilsen til Stortinget fra Paris.
Til Stortinget er det i formiddag kommet et postkort fra Paris. Kortet har denne ordlyden: «Kjære gutter og jenter i Stortinget! I landflyktighet skyllet ut på bulevardene, sitter i dag 17. mai, fire norske gutter og jenter. Vi drikker champagne og tenker på dere! Hilsen Bjørg Austad, Hedy Sommerfelt, Arne Nordheim, Nikolai Astrup.

Kortet ble neppe referert i man­dagens stortingsmøte.
Astrup hadde da (som 24-åring) allerede holdt sin debututstilling i Gallery Mary i Paris. Prinsen av Bagdad, Jamil Hamoudi, finansierte utstillingen. Arne Nordheim spilte norske folketoner på piano, på utstillingens naturalistiske avdeling, og Astrup fikk god kritikk i flere aviser.

Arne etablerte seg også tidlig, med en rekke bestillingsverker slik at han helt og fullt kunne konsentrere seg om å komponere – uten å bekymre seg over det daglige brød.
Mange år senere fortalte Nordheim at han på et tidlig tidspunkt hadde lagt seg til et måteholdent livsmønster, for som han indirekte uttrykte det: – Jeg sparer mitt verktøy/hodet best mulig, for å kunne levere komposisjoner i toppklasse.
Ovenfor går det fram at Arne Nordheim og Nikolai Astrup hadde startet 17. mai 1955 med en hilsen til Det norske storting. Nasjonaldagen ble feiret på Café de Dome, etter beste norske oppskrift. Dagbladets «utskremte» Simen Skjønsberg holdt dagens tale, med etterfølgende applaudering på et desibelnivå som vakte stor oppsikt selv i Paris.
Innimellom spilte Arne norske nasjonalsanger, på et gebrekkelig piano, som ble framskaffet av hovmesteren på Dome.
Nikolai sto for dagens høydepunkt da han hoppet opp på bardisken og gikk på hendene helt til enden på den femti meter lange, halvbuede disken. Avslutningen var med dobbelt salto og tigersprang.

Det er vemodig å tenke på at nesten alle de norske som var i Paris på den tiden er borte nå. Og altså nå også Arne Nordheim. Kanskje blir han møtt av basuner når han gjør sin entré.

Fred over komponisten
Arne Nordheim sitt minne.

Olav Rønnekleiv,
Oslo 5. juni 2010





Har du kommentarer / reaksjoner? Send ditt leserbrev til redaksjonen!
 
For å sende tilsvar på dette innlegget, trykk her
For nytt innlegg, trykk her
 
Du kan også sende ditt brev via SMS / MMS. Send MJ MENING + ditt svar  til 1985.
Eks: MJ MENING Jeg er helt uenig i statens bruk av kulturmidler.

 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk
 
 
Siste Nyheter

 
Siste Leder