18. juni 2010  |  Nyheter
Høye søkertall - stramt budsjett
Musikkutdanning er mer populært enn noen gang. Musikkhøgskolen hadde en rekordstor søkermasse i år. Samtidig er den økonomiske situasjonen for landets høyskoler og universiteter tøffere enn før.
 
Tekst: Hege Grov Kambo-Dinh
Foto: NMH/Kjetil Alsvik

 
Mange unge ønsker å studere musikk. Høyere musikkutdanninger har fått en tøffere økonomisk situasjon etter omlegging av budsjetteringen tidlig på 2000-tallet.
– Norges musikkhøgskole (NMH) og alle andre høyskoler, får nå en rammetildeling der vi før fikk stykkpristildeling. Denne omlegg­ingen har ført til at det er blitt underkompensert for den generelle lønns- og prisøkningen, forklarer Ingeborg Harsten, direktør ved NMH, og utdyper konsekvensene:
– Resultatet er at vi har måttet kutte der vi kan når det gjelder ordinære utgifter, som lønn til timelærere. På sikt må vi nok også redusere fastlønnen, sier Harsten.

Økt handlefrihet
I 2001 gikk alle universiteter over til en ny budsjetteringsmodell. Høyskolene fulgte etter i 2003. Bakgrunnen for denne omlegging­en ligger blant annet i Stortingsmelding 27 fra 2000-2001, hvor det legges opp til at institusjonene gis økt økonomisk handlefrihet.
– Dere har rekordstor søkermasse i år, og det har vært en jevn økning siden 2001, hvordan påvirker det situasjonen?
– Vi vil øke antallet studenter ved skolen og systemet er slik at jo flere studiepoeng vi produser­er, jo høyere bevilgning. 
– Var det gamle systemet bedre for musikkutdanningene?
– Vi må bare forholde oss til at vi ikke får stykkprissystemet tilbake, og det var også svakheter ved det systemet. Vår jobb er å holde oss innen den totalrammen vi får tildelt og gjøre de riktige prioriteringene innenfor den.

Økt vekt på måloppfyllelse
Også ved universitetene har omleggingen fått konsekvenser.
– Den har ført til større vektlegging av gjennomstrømning, forteller dekan og leder for fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder, Gunnar Horn.
– Midler blir overført på bak­­­­g­runn av produksjon og gjenn­omstrømning. Det er blitt viktigere å få folk gjennom, og det har slått ut negativt på vårt budsjett med 700 000 kroner, sier Horn. 

Han mener at en større vektlegging av mål- og resultatoppfyllelse i universitets- og høyskolesektoren har fått uheldige følger for utøvende musikk, men understreker at omleggingen får andre følger ved universitetene enn ved høyskolene.
– Hele universitetet får én pott som blir fordelt på de ulike fakultetene, og da blir utfordringen å bli enige om hva som skal gi uttelling for kunstfagene i forhold til andel av potten, sier Horn.

– Det er ikke like enkelt å finne en tellekant i kunstfagene som ved de andre fakultetene, der man kan se på antall rapporter som er skrevet og liknende. Mye betydelig kunstnerisk produksjon kan ikke kategoriseres og telles, og selv om mange kan være enige i at det er uheldig å lage indikatorer for kunstnerisk utvikling og produksjon, får mangelen på slike indikatorer økonomiske konsekvenser for musikkutdanningene på universitetene.





 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk
 
 
Siste Meninger

 
Siste Leder