 |
| |
|
| 27. august 2010 | Leder |
| Kultur-Norge – et oppussingsobjekt? |
| |
Heller ikke kultur-Norge er forskånet fra nordmenns overveldende interesse for hus, interiør og oppussing. De siste årene er det blitt bevilget summer i milliardklassen fra stat og kommuner til nye kulturbygg. I Oslo får den nye operaen snart prominente og eksklusive museumsnaboer, og i bygd og by rundt i landet troner mang et kulturens «signalbygg» som rommer halve kommunens befolkning og med sceneplass til middels store musikalproduksjoner sendt på hjul fra Oslo.
Er dette den beste bruken av kulturpengene?
Å bevilge penger til et bygg er på mange måter en enkel utvei på et vanskelig spørsmål; hvem skal få og hvor mye skal de få, og hvordan kan vi se resultater av det vi bevilger? Et bygg er så mye mer håndfast enn en teaterproduksjon eller en konsert. Et bygg kan man peke på og si: «Se, jeg bygde dette! Det er til alle!»
I portrettet i Musikk-Kultur nr. 8/9-2010 snakker Karin Krog om at de virkelig gode scenene, som de moderne kulturhusene, er så dyre, at det nærmest er umulig for musikere flest selv å arrangere konserter der. I artikkelen om konsertscener belyser vi temaet ytterligere.
Er norske kulturhus virkelig for alle? Eller er de bare for de store produksjonene på norgesturné og for artistene som nærmest er garantert full sal uansett hvor de spiller?
Gir alle de nye kulturbyggene et bedre og mer mangfoldig kulturliv?
Vi tror det er nødvendig å se nærmere på hva som skjer på innsiden av alle kulturbyggene. Vår innsikt i konsekvensene av disse bevilgningene, og kunnskapene om hvem det er som høster av godene, både på og foran scenene, er ikke gode nok.
Inntrykket man sitter med er at store deler av norsk kulturliv faller utenfor. Og om dette stemmer, har det store kulturpolitiske konsekvenser som sjelden er definerte mål for slike investeringer.
Det finnes ingen åpenbare svar på hvordan man skal gjøre gode scener åpne for små produksjoner med få økonomiske midler. Én mulighet er å sette krav til kommunalt og statlig bygde kulturhus om at det må være støtteordninger, slik at også smale musikk- og kulturformer, med behov for skikkelige scener og produksjonsforhold, kan slippe inn.
Vi bør også se på mulighetene for å overføre en større del av kulturpengene til arrangørleddet, slik at vi også kan slippe til artister og kunstnere som ikke nødvendigvis er kommersielle kjempesuksesser.
|
  |
|
|
|
|
|
| |
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Postboks 9246, 0134 OSLO. Telefon +47
22 05 28 20
Ansvarlig redaktør Geir
Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk
|
|
|
|
