6. april 2010  |  Leder
De fleksible reformers tid

Reform betyr omdannelse, forandring, forbed­ring. Etter den utskjelte NAV-reformen burde kanskje det siste synonymet slettes fra Bokmålsordboka? Er en reform alltid til det bedre? Eller er det et moteord man griper til så snart noe ikke fungerer optimalt?

Den norske skolen opplever nesten årlig, og iallfall ved hvert statsrådsskifte, en ny reform. Et nytt ambisiøst hode skal sikre sitt politiske ettermæle. På sidene 34 og 35 i  dette nummeret av Musikk-Kultur skriver vi om liturgireformen. Nok en reform, denne gang i Kirken.

Domkantor og tillitsvalgt Magne Draagen går hardt ut mot reformarbeidet, og mener reformen ikke er begrunnet i et reelt behov for forandring og fornyelse.
Det var ungdommen som i 2003 etterspurte større fleksibilitet og et større musikalsk mangfold i hovedgudstjenesten. Kirken ble ifølge Draagen litt overivrige i sitt ønske om å imøtekomme de unge stemmene. Ingen vil vel bli beskyldt for å ikke være fleksibel?

Fleksibel. Et annet ord som blir flittig brukt og misbrukt om alt fra arbeidstid til kollektivbilletter og ambisiøse karrierejegere. Å være fleksibel betyr smidig, tøyelig, og det rimer dårlig med ordet reform. Hvor mange reformer kan vi ramse opp som har vært smidige?

En reform er tidkrevende og koster som regel mye penger. Mange mennesker involveres for å skape og organisere det nye. Setter man i gang slike prosesser bør man med andre ord vite at det er et reelt behov. Diskusjonene bør tas i forkant. Liturgireformen er inne i sin sluttfase. Nå oppfordrer Draagen til debatt om reformen virkelig er nødvendig. Er ikke det litt seint?

I MFOs høringsbrev om den liturgiske musikken fra desember i fjor, presiserer organisasjonen at arbeidet har vært preget av mange korte frister, utsettelser og nye elementer, og at tidsperspektivet har gått på bekostning av kvaliteten.

Har man lyttet til motforestillingene fra kirkemusikerne?

Det som skiller liturgireformen fra en del andre reformer er at den er valgfri. Kirkemusikerne kan selv velge om de vil bruke den nye eller den gamle musikken. Reformen er med andre ord svært fleksibel – når den først er innført. Hvor var fleksibiliteten når motargumentene kom?

Geir Storli
 
LES OGSÅ:
Kultur-Norge – et oppussingsobjekt?
Stillest vann kan gi tørrest brønn
Øremerk kulturskolepengene!
Krigen om privatlivets fred
Balansekunst i bakvendtland
 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for go

 
 
 
 
Siste ledige stillinger