26. mai 2010  |  Leder
Øremerk kulturskolepengene!

Det er mer enn fire år siden den rødgrønne regjeringen startet arbeidet med å utvikle og styrke det norske kulturlivet på bred front. Med Kulturløftet og Soria Moria-erklæringen som våpen, førte regjeringens arbeid til et løft for kulturlivet som mangler sidestykke. Men i denne prosessen har kulturskolen falt mellom de fleste stoler.

Helt siden den statlige øremerkingen av midler til kulturskolene ble fjernet i 2003, har Musikk-Kultur presentert historier fra kulturskole-Norge. Selvsagt er det mange gladhistorier; om minnerike konserter og ambisiøse prosjekter, utstillinger og talentprogrammer. Men vinteren 2006 gjennomførte Kulturskolerådet en undersøkelse som viste at den manglende øremerkingen fikk mange negative konsekvenser for et flertall av kulturskolene.

Regjeringen lovet i Musikk-Kultur i nr. 3-2010 at de tok dette på største alvor, og at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sammen arbeidet med en plan for kulturskolen, der både organisering, samordning og finansiering skulle vurderes. Men etter fire år har historiene om prosjektideer som har strandet, stillinger som er fjernet og barn som har mista sin plass, bare fortsatt. Flere av landets kulturskoler opplever at de er blitt en salderingspost i en anstrengt kommuneøkonomi. Det er tydelig at ikke alle kommuner tar ansvaret for den lovpålagte kulturskolen på alvor.

Et eksempel på en slik kommune er Narvik, som vi har skrevet om før, og som vi nå skriver om igjen på side 10. Her presenteres også den siste, omfattende Kulturskoleundersøkelsen, bestilt og lagt fram av Kulturskoleutvalget. Undersøkelsen konkluderer med at en betydelig andel av landets kulturskoler fortsatt opplever negative konsekvenser av fjerningen av øremerkingen.

Vi har støttet regjeringens sterke vilje til å satse på det kommunale selvstyret, og denne saken endrer ikke på dette.
Men kommunenes ofte anstrengte økonomiske situasjon må ikke gå på bekostning videreføring og videreutvikling av kulturskolen.

Ikke bare har kulturskolen lagt grunnlaget for at Norge har noen av de største unge fiolintalentene i verden, noen av de mest særegne og interessante jazzensemblene og et anselig antall solister i verdensklasse, både på tangenter og blås. Men kulturskolen har i en generasjon også vært et viktig faglig fundament for Norges utvikling som kulturnasjon.

Regjeringen er på overtid i arbeidet med å sikre kulturskolens framtid. Det er åpenbart at en generell Kulturskolelov og generelle statlige overføringer ikke har gjort jobben. Nå trenger vi å utvikle arbeidet med lovverk og forskrifter - men først og fremst må regjeringen gjeninnføre maksimalpriser i kulturskolene og en øremerking av tilskuddene til de kommunale kulturskolene.

Geir Storli
 
LES OGSÅ:
Kultur-Norge – et oppussingsobjekt?
Stillest vann kan gi tørrest brønn
Krigen om privatlivets fred
De fleksible reformers tid
Balansekunst i bakvendtland
 


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©Musikk•Kultur
Utgiver: Musikk•Kultur AS, Pboks 871, 0104 OSLO. Telefon +47 23 35 61 00
Ansvarlig redaktør Geir Storli
Musikk•Kultur arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for go

 
 
 
 
Siste ledige stillinger